Bokmålsfolk møter motbør
Riksmålsorganet Ordet melder at foreldre som ønskjer at ungane deira skal lære bokmål ”skremmes til taushet”. Det er altså ikkje berre nynorskbrukarar som føler seg motarbeidde.
I ein artikkel i Ordet 4/07 fortel Inger-Lise Nyheim at Riksmålsforbundet kvart år blir kontakta av foreldre i nynorskområde som ønskjer at ungane skal få undervisninga si på bokmål. Desse foreldra føler seg ofte motarbeidde, og ”ihuga nynorsktilhengere kan bli ganske iltre i sin motstand”, opplyser Nyheim.
Somme foreldre er ifølgje Nyheim rett og slett redde for å arbeide ope for dei språklege rettane skuleelevane har. Lokale styresmakter bruker økonomiske argument mot undervisning på bokmål og at det er for ressurskrevjande å opprette parallellklasser i bokmål. Ordet skriv vidare at ønske om bokmål får lite omtale i media samanlikna med til dømes elevstreikar for nynorske læremiddel.
Alle skuleelevar kan bruke lærebøker i den målforma dei vil unntatt i norsk frå 1. til 7. trinn. I 8. trinn kan elevane velje målform sjølve.
(26.2. 2008)